Vårt konkurransesamfunn

Vårt konkurransesamfunn

Konkurranse er noe som alltid har eksistert. Det er kanskje noe man ikke tenker så mye over i hverdagen, men det eksisterer overalt til en hver tid. Det startet med kampen for å overleve, der den som var sterkest overlevde lengst og var dermed også best.  Man kan jo lett se at lite har forandret seg i tidenes løp. Konkurranser går fortsatt ut på at man skal være nettopp best.

Så hva kan konkurranser gi til samfunnet i dag? Uten tvil gir det jo glede til den som faktisk vinner og er best, for hvem liker vel ikke å være best? Det å vinne noe og faktisk kunne være bedre enn andre er jo en fantastisk opplevelse eller hva? Hva med alle de som eventuelt må bukke under og se tapet i hvitøyet? De har vel ingenting å si, for de er jo ikke best. I mange konkurransesammenhenger så kan det være greit med et slikt vinner/taper system. Vi ser et par vinnere som stråler, mens vi ikke ofrer store tankene til alle de som ikke vant. De kan jo for alt vi vet vinne senere. I profesjonelle sporter er man jo nødt til å ha det for å kunne skape en slik underholdning som det er, tenk om det ikke fantes noen vinnere. Tenk om alle var vinnere i enhver sport. Da hadde nok underholdningsnivået sunket drastisk.

Men så har det seg nå en gang sånn at konkurranse er blitt en del av stort sett alt vi gjør. Hva om du ikke er best i klassen på skolen, eller hva om du ikke er den mest populære. Det å ikke være en vinner i slike sammenhenger blir å bite hakket hardere i det sure eple enn det profesjonelle utøvere må. Jeg syns nå likevel at konkurranse på skolen og andre steder hvor man vil fremme prestasjoner er bra, for man får jo absolutt mer motivasjon av å være sugen på å være bedre eller til og med best. Likevel er det litt synd at konkurranse har blitt en så stor del av hverdagene våre.

Konkurranse er og vil alltid være en del av livene våre, både i positiv og i negativ forstand. Det er nok bare noe man må leve med. Jeg skal i hvert fall prøve å bli bedre eller til og med best i det jeg kan, for det er slike ting man kan skape glede av. Kanskje må jeg legge et par tapere bak meg i ferden mot å bli best, men det er slik det er og det er sunt. De kan bli best i noe annet, bare ikke det jeg har planer om å bli best i.

~Leo Gaasland

Håvamål

76:

Døyr fe;
Døyr frendar;
Døyr sjølv det same. Men ordet om deg
Aldri døyr

Vinn du eit gjetord gjævt.

Strofen sier at alle mennesker en gang kommer til å dø, men at man kan bli husket selv om man er borte. Hvis man gjør mye galt blir man som oftest ikke husket, og de som blir husket blir ikke husket på en god måte. De som gjør mye bra i livet derimot kan bli husket som den gode personen en var og mennesker rundt deg har lettere for å kunne tenke på og minnes deg etter din død.

Positive og negative verdier i samfunnet!

1

Positive verdier:

-          Alle mennesker skal behandles med likeverd

-          Ha respekt for andre menneskers holdninger, verdier og oppfatninger

-          Ha en familie som gir en trygghet, glede og følelsen av å kunne respektere og bli respektert

-          Det å kunne lære seg noe og det å lære bort noe, siden alle mennesker aldri kan bli helt utlært og alle har bruk for lærdom

-          Ærlighet er viktig i alle situasjoner siden det skaper respekt og tillit med dine omgivelser og alle rundt deg

-          Lojalitet er en verdi som er veldig viktig og som skal oppfylles mot venner, familie og egentlig alle individer

-          Annerkjennelse kan også være en viktig verdi fordi det skaper et bedre selvbilde for hver enkelt som er veldig bra for videre utvikling

Negative verdier:

-          Materielle goder er blitt en alt for viktig verdi i dagens samfunn

-          Lykke regnes som oftest på penger og hvor mye du eier

-          Man setter større pris på livet og føler seg mer verdi om man har mange materielle goder og penger enn om man ikke eier noe som helst og er fattig

-          Verdier kan regnes etter hvor du er fra eller hvilken hudfarge du har slik at mennesker med en annen hudfarge enn den «overlegne» vanskeligere kan skaffe seg jobber eller bli verdsatt på den måten alle mennesker skal bli verdsatt

-          Det kan ofte, selv om de fleste nekter for det, være enklere å vise omsorg og kjærlighet for mennesker med samme nasjonalitet enn for innvandrere og andre grupper

Så Morsomt!

Som dager flest våknet jeg klokka 06.00 til lyden av min fantastiske vekkerklokke. Noen vil si at vekkerklokka mi lager støy og leven, men selv synes jeg at de vakre tonene min kjære pingvin formede klokke lager er en perfekt start på en hver dag. Jeg ga den et lite klapp på hode som en hilsen før jeg i velkjent stil tumlet ut av min lille festning av drømmer, håp og glede eller senga om du vil. Føttene ble plassert grasiøst på bakken og vips var enda en dag i full gang. Mine små ærend ble unnagjort uten alt for mye fjas og mas. Det så ut til å bli en normal dag med det som følger av slit og strev i en ukedag helt til jeg fant ut at jeg skulle spise litt frokost. Jeg grep det jeg fant og endte opp med havreputer i melk, en av de mange hundre tusen frokostblandingene i vårt vakre univers.

Jeg fylte en bolle med disse havreputene og satte meg ved spisebordet, i dette øyeblikket sto min far opp og underlig nok fant han ut at syv på morgenen var den perfekte tiden å støvsuge huset på. Pappa er og har alltid vært en spesiell skrue så jeg visste ikke hva jeg skulle mene om hans plutselige vasketrang. Men mine sjanser til å undre meg over dette ble fort avbrutt da jeg innså at jeg sto ovenfor en enda større katastrofe, jeg hadde glemt melk. Hvordan i hule heite skal man kunne spise friske havreputer uten melk? Jeg tok saken i egne hender og gikk til nærmeste melkekilde, kjøleskapet. Samtidig lurket en vasketrengt skrue seg inn mot kjøkkenet fast bestemt på å rydde huset tomt for smuss og annen drit.

Da jeg endelig hadde funnet den ettertraktede melkepakken tuslet jeg fornøyd tilbake til mine ventende havreputer, men som til min store forskrekkelse var borte. Trøtt som jeg var tenkte jeg at jeg hadde glemt å ta oppi havreputer så jeg gikk og hentet en ny stabel. Men tanken på at jeg endelig skulle få smake disse hellige kornbitene ble enda en gang ødelagt da min mor, en krølltopp av en dame typisk nok trengte hjelp til å lukke en skuff av alle ting. Jeg gjorde som jeg ble bedt om og kom selvfølgelig tilbake til en tom skål. Den vasketrengte skruen så på meg med et fårete smil og jeg innså raskt hvem synderen var. Fast bestemt på å få nyte de siste putene, helte jeg alt i en skål og gikk mot rommet som i mitt hode var den eneste trygge plassen for øyeblikket. Hele morgenen ble toppet med at jeg sklei på vått gulv en halv meter fra rommet mitt og sørget for at hele gangen ble dekt i et fint, velplassert lag med havreputer. Mens jeg lå der på gulvet med mine miserable tanker om hvor lite mat jeg får hørte jeg den velkjente lyden jeg hadde hørt helt siden skrua sto opp, en lyd jeg hadde vært for trøtt til å gjenkjenne. Jeg snudde på hodet og så det velkjente fårete smilet gå rundt med en støvsuger og spise opp alle de hellige putene mine, så morsomt.

Faktasetninger Flerspråklighet

• Det er mange debatter om hvorvidt innvandrere skal få morsmål opplæring i skolen eller ikke.
• I Norge er det mer enn hundre representerte språk.
  
• De fleste land er flerspråklige fordi de har flere minoritetsspråk i tillegg til de offisielle.
• I 2004 var det 350.000 innvandrere i Norge.
• Ikke bare ungdommer med utenlandsk opprinnelse snakker gebrokkent.
• En flerspråklig person er en person som må bruke ulike språk i forskjellige situasjoner.
• Status og maktforhold mellom språkbrukere avgjør hvorvidt et språk blir påvirket av et annet.
• Norsk blir nevneverdig påvirket av minoritetsspråk som arabisk, serbisk osv. følger av dette er kebab norsk.
• De flerkulturelle miljøene har på flere måter påvirket norsk kultur.

~Leo Gaasland

Et øye rødt - Ein blogg tar form

Eg har fått i oppgåve å lese ein bok så eg valde ‘’et øye rødt’’ av Jonas Hassen Khemiri. Dei neste vekene skal eg skrive om boka etterkvart som eg kjem vidare. Den fyrste oppgåva eg fikk var å diskutere eit spørsmål.

Så eg har vald å ta for meg spørsmålet: Vil Halim prøve å bli svensk eller halde fast ved sin arabiske kultur? Grunnen til at eg valde dette spørsmålet er fordi eg synast at det er eit spørsmål som beskriv situasjonen hans veldig godt og fordi det er det veldig mykje av boka går ut på.

Boka handlar om Halim som er ein gut med arabiske anar som bor i Sverige. Faren hans er veldig opptatt av at ein skal kunne godt svensk. Ein dag møter han den gamle dama Dalanda som veit alt om arabaranes historie. Ho lærar han at ein ikkje skal gløyme sin eigen identitet og kultur.

Som eg skreiv skal eg ta for meg om Halim vil prøve å bli svensk eller om han vil halde fast ved sin kultur. Han er opphavleg frå Marokko og tar dermed del i sin eigen arabiske kultur i Sverige. Halims mor er daud og farens einaste måte å komme over sorga på er å prøve å bli så svensk som overhovud mulig og han prøver konstant å få Halim til å forstå kor viktig det er å kunne godt svensk. På den andre sia har ein den gamle dama Dalanda som fortel Halim kor viktig det er å huske kor han er frå og kven han er. Ved at disse to autoritetane driv å setter spor på begge sider blir Halim tvungen til å begynne å sette spørsmål ved kven han er. Dalanda fortel historier om Halims kultur, noe som gjer han stolt over kven han er. Ho legg vekt på at det er viktig å behalde kulturen sin og fortel Halim at det faren hans gjer er feil.

Eg trur at vist Dalanda fortset på denne måten kjem Halim til å tro at han er nøyd til å behalde sin eigen identitet og unngå å bli svensk som faren hans vil. Eg gleder meg til å fortsetje med boka slik at eg kan finne ut kva som skjer vidare. 

~ Leo Gaasland